Geologistien på Kolsås

Bekkestua Rotary Klubb har i samarbeid med de andre Rotary klubben i Bærum, Statsforvalteren, Bærum kommune og Naturhistorisk Museum montert informasjonsskilt fra Gjettum til Kolsåstoppen som forklarer den unike geologien i området.

”Oslofeltet” som vi finner i et ca. 4 mils bredt belte fra Mjøsa til Langesund ble skapt i forbindelse med at jordskorpen sprakk opp her for ca. 300 millioner år siden. Partier av Oslofeltet sank ned så mye som ca. 1500 meter i et inferno av vulkanisme.

Geologien i Oslofeltet er vel kjent langt utenfor landets grenser, og Kolsås geologien er spesielt godt kjent. Det er dette vi vil belyse med Geologistien til Kolsås, og vi har plassert ut skilt som beskriver det aktuelle området.

Skiltene ble opprinnelig satt opp i 1999-2000 av Bekkestua Rotary klubb alene ved Bernt Røsholt. Tidens tann gjorde skiltene uleselige, og de er nå oppgradert.  Skiltene med tekst og figurer finner du her, om du ønsker å laste de ned selv.

Se mer på Geofunn.no

Historien begynte her allerede for ca. 440 millioner år siden da store mengder kalkslam, leire og skall fra døde planter og dyr ble avsatt i havet. Dette ble herdet til kalkstein og leirskifer som enkelte steder inneholder store mengder med fossiler. Denne lokaliteten er fredet ved norsk lov, så det er ikke lov å ta ut noen prøver.

Den mektige ”lag-pakken” med kalkstein og skifer ble kraftig foldet slik at lagene ble stående skrått slik vi ser det i dag da den Kaledonske fjellkjeden reiste seg i vest for ca. 410 millioner år siden. Så ble Oslofeltet dannet for ca, 300 millioner år siden under en enorm vulkanisme da jordskorpa sprakk opp.

Når vi fortsetter oppover, vil vi ved stopp 2 se et av de mange gamle kalksteinsbruddene i Bærum. Her ble det brutt ut kalkstein som ble brent i nærliggende kalkovner til murkalk. Dette var starten på Bærums industri som gjenspeiles i kalksteinsovnen kommunens logo.

Ved stopp 3, 4 og 5 vil vi se sedimentære bergarter som rød sandstein, rød leirskifer og konglomerat som er avsatt i vann.

Ved stopp 6 og 7 så begynte vulkanene å spy ut lava. I første omgang dekkes store områder med en mørk lava, basalt som brytes til byggeformål på Steinshøgda.

Fra stopp 8 og helt til toppen av Kolsås finner vi utelukkende rombeporfyrlava. Den er rødlig av farge og fylt med røde spetter som er rombeformete feltspattkrystaller. Det er lett å se at bergarten en gang har vært flytende ettersom feltspattkrystallene ligger som tømmerstokker i en elv.

Fra stopp 9 har vi utsikt over Dælivann og dæliskogen iforgrunnen. Vi ser dagens landskap med åsene og ryggene i Asker & Bærum som er skapt ved de mange geologiske prosesser som foldninger, forkastninger og varmeherding av bergarter.

Fra både stopp 9 og 10 ser vi ut over den frodige bygda vår der en nå dyrker på havbunnsleira som for det meste ble avsatt under siste istid som avsluttet for bare 10.000 år siden. Da sto istidshavet ca. 200m over dagens havnivå. Lommedalen,Sørkedalen og Maridalen  var fjordarmer. Flere kjente vann rundt Oslo er naturlig demmet opp av datidens morener der isen sto; Bogstadvannet, Sognsvann og Maridalsvannet. For ikke lenge siden ble det funnet et hvalskjelett ved Skui. Her hadde den stakkars hvalen strandet i bunnen av en fjordarm – kanskje til stor glede for noen av våre forgjengere?

Bekkestua Rotary Klubb ønsker alle interesserte turgåere hjertelig velkomne til geologisk Kolsåstur. Vi ber publikum være med å holde vårt praktfulle turområde fritt for avfall, samt ha et våkent øye for skiltene slik at så mange som mulig kan få glede av geoturen.

Bekkestua Rotary Klubb takker Geolog Johan Naterstad ved Skoletjenesten, Geologisk Museum på Tøyen i Oslo som har stått for det vesentligste av tekstene sammen med Bernt Røsholt.